Å så ble det mørkt...

Er det noe man bare må lære seg her på Bali, enten man vil eller ikke, så er det å smøre seg med tålmodighet. Det kan føles ganske hjelpesløst når taxisjåføren spiller dum og kjører deg gjennom den verste trafikkorken slik at timinutters-turen til stranda plutselig tar 45 minutter, når det jobber 15 stk i en butikk uten kunder – og betalingen fortsatt tar en halvtime eller når du har sittet å ventet en time på maten din - men først når du har spist opp kommer colaen. Alt dette har vi stort sett lært oss å leve med, men i går tok kaka.

Da strømmen gikk i 8 tiden (er tredje gang så langt at alt blir mørklagt), mens flertallet stod i dusjen, i speilet og sminket seg eller i klesskapet for å finne kveldens antrekk var det ikke helt ønskelig med et strømbrudd. Hele gata ble svart, og da snakker vi ”midt på natten i desember”-svart. Hvorfor strømmen gikk har vi ingen anelse om, det var stjerneklar himmel ute så uvær var det hvertfall ikke. Etter fem minutter kom lysene tilbake hos de fleste over veien, og etter nye fem hos de ved siden av oss og nedover gata også. Men hos oss drøyde det en smule lenger…
Da det hadde vært mørkt i en times tid, og rommene begynte å bli grådig varme siden aircondition var ute, gikk vi bort i resepsjonen for å høre om det var noen som visste noe mer. Der satt gjengen – en 10-15 stykker, som egentlig aldri gjør noe annet enn å sitte der å se på de andre jobbe, og lo og koste seg under en nødlampe. Vi gikk bort og spurte om de visste noe om når lyset ville komme tilbake? Alle andre hadde tross alt hatt lys en god stund. Det briljante svaret vi fikk var ”I don’t know, I’m a bartender it’s not my job”. Greit nok, vi kan ikke alle være teknisk anlagt, og spørsmålet ble omformulert til ”is there anyone doing anything about it?”. Og svaret? ”No, hehehe”. Det virket nesten som om de var overbevist om at hvis de bare satt der lenge nok, ville nok det hele ordne seg av seg selv. Klokken tikket og vi ble nødt til å finne vår egen løsning på problemet, for her så det ikke ut til å bli stort til vors på en god stund. Løsningen ble Ultimo. Vi pakket med oss sminkesakene, ble sett litt rart på et par ganger da vi dro dem opp på toalettet der borte, men kom fort i stemning igjen. Etter et par timer kom ryktene om at lyset var tilbake, og det ble kjapt god gang ved bassengbaren. Resultatet, etter en god del oppgitthet og frustrasjon, ble altså nok en vellykket kveld =)