Ny update:

Nå har det gått en stund siden sist oppdatering, noe som har bakgrunn i at det har skjedd en god del i det siste, så her kommer en ny oppsummering.

Sist helg var vi på rafting tur. Ingen av oss har raftet før så sommerfuglene var på plass da vi satt i bussen på vei opp i fjellene. Vi fikk på oss utstyret, fant oss en båt og fikk tildelt en guide. Og her må det bare tilføres at stort sett hele lokalbefolkningen (guiden vår var absolutt intet unntak) har en latterlig dårlig humor. Minner om humoren til småperverse drittunger… Men tilbake til saken. Elven vi skulle ned var 10 kilometer lang. Ca. i midten fikk vi stoppe og bade i noen vannfall, og da vi kom ned til enden fikk vi lunsj. Det beste ordet til å oppsummere turen tror jeg må være ”koselig”. Nå er jeg som sagt ganske nybegynner i dette her, men vil ikke tro at ”koselig” er det første de fleste assosierer med rafting. Så vi ble enige om å heller kalle det en ”eksotisk elvetur. Selv om det ikke ble det villeste adrenalin kicket ut av det, var det en morsom dag. Omgivelsene var helt nydelige, føltes som vi var midt inni jungelen, men gigantiske trær og hengeplanter, trazanslynger og fossefall.

Etter raftingen var det klart for Spice Girls vs. Backstreet Boys-party på kvelden. Vi fikk skrapt sammen vår egen lille gruppe, der Maria ble utnevnt til Mel C og jeg til Victoria. Kreativiteten til folk stod det som vanlig ikke på, og det var mye girlpower og fløtepuser den kvelden. Stjerner i sikte konkurranse ble det også, der den ene versjonen av Backstreet Boys stakk av med seieren etter å ha sjarmert publikum i senk med bl.a. roser. De gamle 90-talls hitsene gikk hele kvelden, det er rart hvor mange tekster du faktisk husker fra 3. Klasse, og stemningen stod i taket.

På onsdag var det klart for den store fotballkampen mellom Gostudy og Gateway. Gateway har egen idrettslinje og er dobbelt så mange som oss, så vi var vel ikke akkurat regnet som favoritter. Kampen ble spilt på Cangu Club, et hotell/rikmannsklubb der blant annet Real Madrid har ferieoppholdet sitt, og med ca. 90 tilskuere fra oss, og det dobbelte fra Gateway var alt lagt til rette for en god kamp. Kampen ble blåst i gang og allerede etter 15 minutter kom det første målet vårt etter en corner. Jubel stod i taket og vi gikk til pause med ledelse. Etter en liten hvil ble kampen tatt opp enda ett hakk. Prestisjen og stoltheten som stod på spill var tydeligvis stor, og en stund så det ut som halvparten kom til å bli båret av banen. Det er ingen nyhet at det er et nokså anspent forhold mellom Gateway og Gostudy, og det har blitt en del drittslenging - vi har blant annet blitt utnevnt til ”studyhoes”ene… Jeg syns det hele er latterlig. Vi er alle nordmenn på andre siden av jorden, så hvem bryr seg om vi går på den ene eller den andre skolen. Det hele minner mest om en barneskolekrangel a la ”a-klassen er bedre enn b-klassen”. Men det hele førte i det minste til en god kamp som ingen hadde lyst å tape.

Tidlig i andre omgang kom det andre målet, også denne gang etter en corner, og med stillingen 2-0 så det ut til å gå mot en sensasjon (Gostudy har aldri vunnet en fotballkamp mot Gateway). Men kampen er ikke over før dommeren har blåst og da det gjenstod 20 minutter utlignet Gateway til 2-1. De siste 20 minuttene før fløyta ble blåst og seieren var et faktum tror jeg må være de mest nervepirrende 20 minuttene jeg noensinne har vært med på i en fotballsammenheng. Da det endelig var over styrtet alle ut på banen, mens Gateway tuslet fort ut med halen mellom beina. Agnes spanderte øl på hele laget, og det ble full feiring resten av kvelden. Det var ganske deilig å få jekket ned Gateway ett par hakk, og vi kommer til å leve på den seieren lenge!

Vi har hatt langhelg denne helgen, og i den anledning var det klart for aksjon til inntekt for barnehjemmet kombinert med pre-halloweenparty på torsdag. De aller fleste hadde tatt den skikkelig ut og stilte opp i bra kostymer. Det var alt fra engler og djevler, katter og hippier. Jeg var fe mens Maria var en av de mange djevlene. I tillegg var det mange bra, skikkelig originale kostymer som karius og baktus, dyne og pute, b-gjengen og kveldens store vinner; hulken!
Gostudy samarbeider som sagt med et barnehjem her nede, og hvert år blir det arrangert aksjon blant elevene for å samle inn penger. I tillegg til donasjonene fra oss elever har også flere av restaurantene og butikkene fra lokalområdet bidratt, med alt fra middager og kjoler til strikkhopp og surfekurs. Blant bidragene fra elvene fantes blant annet ferdige musikkoppgaver, blader og bøker, ”slave for en dag”-kuponger, snus og alkoholkvoter, norske tamponger og paracet, hyttetur til Hemsedal, båttur i Kragerø og de store favorittene: norsk godteri, chips og pålegg fra de som har hatt besøk hjemmefra. Etter to måneder hjemmefra er det visse ting en savner ganske godt, og noe av den norske maten gikk for latterlig høye priser. La meg bare skyte inn at 1 million tilsvarer ca. 650 norske kroner. De sykeste budene var blant annet; en enkel eske gomp for en million, en pose sørlandschips for 2 millioner, en enkel snusboks for 1,4 millioner, en pakke knekkbrød for 2,1 millioner, en melkerull for 1,4 millioner, en boks leverpostei og en boks makrell i tomat for 2 millioner og ikke minst en pose nonstop for svimlende 2,7 millioner! Om det var det gode formålet eller alkoholserveringen som skøyt prisene i været vet jeg ikke, det var vel mest sannsynlig en kombinasjon. Da hammeren smalt i bordet for siste gang hadde vi i hvert fall klart å samle inn 150 millioner, noe som tilsvarer ca. 95 000 norske kroner! Og på bare en kveld! Dette var også en knusing av fjorårets rekord på 90 millioner. Mitt bidrag til årets aksjon ble en surfeweekend på Jæren som gikk for 1,1 millioner også fikk jeg selv sikret meg et lite stykke Norge (en stor plate Freia melkesjokolade) for en million. Den ankommer rykkende fersk med foreldrene til Caroline i dag, og skal nytes til det fulle!

Ellers så vet jeg ikke om det er noen som har lest VG hjemme og fått med seg alt snakket om terroraksjoner her på Bali (hørte rykter om at det stod mer i norske aviser i dag). Hele saken har bakgrunn i at de 3 terroristene som ble tatt for bombeangrepet her i Kuta i 2002 som tok livet av over 200 mennesker, skal henrettes i dag, og det derfor er frykt for opprør og hevnaksjoner. Det Australske utenriksdepartementet har gått ut med en advarsel mot å dra til Bali i denne perioden (det har ikke vært kjent nøyaktig hvilken dag henrettelsene skulle finne sted, det ble bare sagt at det skulle skje i begynnelsen av november). Norske UD, eller noen andre land, har så vidt jeg vet fortsatt ikke gått ut med noen offisiell advarsel, og det er grunn til å tro at noe av årsaken til at de Australske myndighetene er så tidlig ute med advarselen er fordi de fikk sterk kritikk etter angrepet i 2002. Den norske ambassaden her nede har likevel gått ut og bedt folk om å være ekstra forsiktige og tenke over hvor de oppholder seg. Vi har fått beskjed om å unngå store turistattraksjoner, store kjøpesentre og partystreeten i Kuta til henrettelsene er over. Dette er ikke fordi terrortruslene blir betraktet som store, men bare forhåndsregler. I tillegg er sikkerheten og vaktholdet på de to hotellene våre blitt økt, så vi blir godt passet på og det er absolutt ingen grunn til bekymring! Vi merker veldig lite til hele opplegget her nede, og går absolutt ikke rundt og bekymrer oss og er redde.

Selv om det blir en helg uten festing på byen eller shopping på de store kjøpesentrene så finnes det nok av ting å få tiden til å gå med. I går var vi på Geger-beach og i dag er det den siste musikkoppgaven og litt trening som står på programmet, så livet går som normalt her nede fortsatt. Nå er det bare 2 uker igjen til siste eksamen, noe som igjen betyr at hjemreisen er faretruende nær. Selv om vi ikke har lyst å dra fra livet på Bali, gleder vi oss til å komme hjem til familie og venner igjen også.

Ciao!