All the small things...

Så var vi endelig ferdige med ex.phil og klar for ferie! Eksamen gikk rimelig greit, vi fikk nøyaktig samme oppgave som på prøveeksamen, og i og med at den gikk rimelig bra så tørr jeg påstå at vi begge kommer til å stå. Og en vel overstått eksamen må jo selvfølgelig feires, så i kveld blir det party! Etter det har vi en dag å komme oss på igjen her på Ananda, før vi fredags morgen går om bord seilbåten vår og skal drive øyhopping i 5 dager. Skal bli deilig å få koblet sikkelig ut etter den siste uken med intensiv lesing. Tanen skal jobbes heftig med, postkortene skal endelig skrives (så alle som mener de har rett på eller bare ønsker seg et postkort må levere adresse i innboksen på facebook snarest) og ellers skal vi bare nyte livet.

Flere av øyene vi skal besøke er rimelig bortgjemt og har blant annet ikke biler – noe som skal bli ganske deilig å slippe unna for en stund. Trafikken her nede er virkelig et kapitel for seg selv! ALLE kjører scooter, alene, to, tre, eller til og med fire på samme. Her kan bokstaveligtalt hele familien dra på tur… Du kan ikke gå en meter uten å få øye på en scooter, men taxiene er det verre med. Eller det vil si, skal du tvers over veien for å kjøpe vann blir du burtet på av 15 taxier før du er hjemme igjen, men skal du hjem fra stranda en dag kan du vedde på at det ikke finnes en eneste en å oppdrive. Vi har lært oss noen forhåndsregler når det kommer til det å ta taxi. Kjør bare med taxisjåfører som er villige til å skru på takstometeret – ellers blir du unntaksløst snytt, ha småpenger på deg – da de aldri har vekslepenger og sitt i baksetet – selv om de fleste er greie finnes det de som oppfører seg som de er perverse 12-åringer og det kan bli en smule ubehagelig. Men alt har gått veldig greit så langt, og vi er flinke med å aldri ta taxi hjem fra byen alene.

Ellers så har regntiden satt inn, og det merkes. I går tror jeg de fleste var sikre på at hele himmelen skulle falle ned. Når vi sier det regner kattunger hjemme, så regner det i så fall elefanter her! Og nå skal det sies at vi som har bodd tre år på Sand har hatt vår del med regn, så egentlig så føles det nesten litt som hjemme. Det regner heldigvis mest om natten, og skulle det komme et regnskyll om dagen så forsvinner det stort sett like raskt som det kom. Men i går var altså ett unntak. Det regnet omtrent hele dagen, og da meg og Trine kom fra trening fikk vi dusjen på vei fra taxien og inn på hotellet. I tillegg lynet og tordnet det heftig, og surprise-surprise så gikk strømmen.

Nå har vi jo vært her i over en måned og begynner å bli ganske godt kjent med en del av de andre som går her. Det er utrolig mange hyggelige mennesker samlet på et sted etter vår mening. Men vi har skaffet oss andre bekjente også, eller jeg burde kanskje heller si husdyr. Nå er det ikke sånn at vi har vært på marked og kjøpt oss en liten ape-baby eller noe (som noen gjorde i fjor…), husdyrene våre er egentlig ikke særlig sterkt ønsket i bungalowen, men vi har lært oss å stort sett leve fredelig i fellesskap. Dealen er noe sånn som at så lenge de ikke plager oss (*les: befinner seg i nærheten av sengene våre) så skal ikke vi spraye dem ned med myggspray. Samling består så langt av Sander-Salamander og Markus-Mus – som nylig ble omdøpt til Mr. Jingles. Mr. Jingles følger dealen ganske godt, i og med at han bare løper rundt og gnager i taket vårt. Sander på den andre siden lever farlig for tiden, etter at jeg knep han bak sengen min kvelden Maria var på vulkantur. Men Maria har bed om nåde på Sanders vegne, så han lever enda – inntil videre…

Og der slutter også dagens blogg, så inntil videre…